Nordlys har ikke så mye med belysning å gjøre, men det er fullt ut like interessant og fascinerende som alt lys vi omgir oss med. I vår fascinasjon har vi valgt å hente inn opplysninger og skrive en liten artikkel om nordlys, selv om det er litt på siden av hva vi driver med.
Nordlys – dansende partikler
Nordlys er det dansende lyset du kan se på himmelen i nordlige strøk, og dannes når elektrisk ladede partikler kommer inn i jordens atmosfære. Partiklene er elektroner og protoner som slynges ut av solas atmosfære i såkalte solvinder. I møtet med gassene i jordas atmosfære, blir gassenes reaksjon (eksitering) slik at de avgir en elektromagnetisk stråling. Hva slags gasser det er, er med på å avgjøre hvilke farger vi ser, og intensiteten av nordlyset. Det meste av kollisjonen som vi oppfatter som lysegrønt, er når solvindene treffer oksygengass rundt 100 kilometer opp i atmosfæren. Dette er det vanligste nordlyset, men det kan også oppfattes som rødt, dersom reaksjonen skjer i større høyder. Når partiklene fra solvinden reagerer med nitrogengass, vil vi oppfatte lyset som nærmest blått, eller purpurfarget.
Guddommelig lys
Det egentlige navnet på nordlys er Aurora borealis, etter gudinnen for daggry i romersk mytologi, Aurora. Borealis kommer av det greske navnet for nordavinden, Boreas. Fenomenet i seg selv heter Aurora polaris, lyset vi ser når solvind treffer vår atmosfære, fordi det observeres ved polene. Derfor har vi også sørlys, kalt Aurora australis på fagspråket. Årsaken til at aurora polaris stort sett kun vises ved polene, har med jordas magnetfelt å gjør. Solvind spres jevnt, og treffer egentlig hele jordas magnetfelt. Men, magnetfeltet er sterkt nok til å hindre partiklene fra å komme inn i atmosfæren, unntatt ved polene. Der er magnetfeltet svakere, slik at partiklene klarer å trenge igjennom.
Heldige nordlendinger
Du kan se nordlys nesten hvor som helst innenfor en avstand av cirka 2500 kilometer fra den magnetiske nord-polen. Denne sonen går gjennom hele det nordlige delen av Skandinavia, Russland (Sibir), det nordlige Canada, Island, nesten hele Grønland og Alaska. Vi nordmenn er heldige som sådan, spesielt nordlendingene. Nordlyset opptrer nemlig hyppigst langs kysten av Troms og Finnmark. I tillegg har vi et klima (inkludert mørke) der som gjør det enklere å se nordlyset klart når det først opptrer. Nordlys kan også forekomme utenfor sonen på 2500 kilometer, både nord for den og syd, men dette er langt mer sjeldent. Sørlyset vises på mer eller mindre samme måte på den sørlige halvkulen av jorda.
Hvor i Norge kan vi se nordlys?
Nordlys kan opptre i hele landet, men det er langt mer vanlig jo lengre nordover du reiser. På sett og vis er Norge et av de beste landene for å oppleve det fantastiske fenomenet, både på grunn av nærheten til nord-polen, og på grunn av tilgjengeligheten. Svært mange nordlys-turister reiser til spesielt Tromsø av denne grunn. Her får du mørke netter om vinteren som gir den rette kulissen for nordlyset, samtidig som det kun er to timer unna Oslo med fly. Svalbard er også et ganske sikkert stikk om du vil oppleve nordlyset på nært hold.
Geografisk avgrenset starter det såkalte nordlys-beltet i Lofoten, og strekker seg helt til Nordkapp. En by som Bodø ligger derfor egentlig for langt sør, men nordlyset oppleves også der, om enn mindre enn i byer som Svolvær, Harstad, Tromsø, Alta og Hammerfest. Nordlys opptrer også mest når luften er tørr, og burde derfor vises oftere innenlands enn ved kysten. Men, kyststrøk har fordelen av mer klarvær, noe som selvsagt er viktig for å se Aurora polaris. Et skydekke ligger på noen få tusen meter over bakken, mens nordlyset oppstår flere titalls kilometer opp i atmosfæren.
Når ser vi nordlys?
Partiklene fra sola treffer kloden heletiden, men vi ser ikke nordlyset så lenge det er lyst ellers. Det er derfor ingenting i veien for at man kan se det også på en mørk nok sommernatt. Men, nordlys er noe vi forbinder med vinterhalvåret, nettopp fordi det da er mørkere, spesielt i de nordlige delene av landet. Det hender du kan se nordlys i Tromsø på en sen kveld i august, men er du der i perioden fra sent i september til slutten av mars, vil sjansene være mye større. I Troms og Finnmark, så fremt været er klart nok, vises nordlyset omtrent hver andre natt, mens det lenger sør i landet vises kanskje en gang i måneden. Selv i mørketiden i Nord-Norge, er det ganske sjelden du kan se nordlys før på ettermiddagen. Vises det tidlig på ettermiddagen, er dette et godt tegn på at du vil se enda mer nordlys senere på kvelden. Lyset er mest aktivt rundt klokka 22.00 og frem til midnatt om vinteren.
For å se nordlyset er vi ikke bare avhengige av at det forekommer, og ei heller kun avhengige av værforholdene. Andre lyskilder kan gjøre at det enten ikke vises, eller vises svakere. Å observere Aurora borealis kan være vanskelig når det er fullmåne, eller månen reflekterer spesielt mye lys fra sola. Menneskeskapt lys fra byer og tettsteder gjør det også vanskeligere, på samme vis som det er vanskeligere å se stjerner under slike lysforhold. Forurensning vil også innvirke på synligheten, men dette er sjeldent et problem i Nord-Norge.
Noen reisetips for å få sett nordlys
Det finnes flere turoperatører som arrangerer egne nordlysturer. Du kan booke bussturer gjennom flere selskap, de fleste med start- og stoppested i Alta eller Tromsø. I Finnmark er det mange turselskap som tilbyr opplevelsesturer der du kombinerer nordlys med hunde- eller reinkjøring, overnatting i lavvo, ski- og trugeturer, og lignende.
Mange turister fra inn og utland tar en tur med Hurtigruta om vinteren, blant annet for å få oppleve nordlys. Du trenger ikke ta hele runden fra Bergen til Kirkenes og tilbake. Flyr du for eksempel til Bodø og går om bord på Hurtigruta der, får du med deg mange sjanser på reisen til Kirkenes, eller andre veien.
En tur for å se nordlyset trenger heller ikke koste all verden, og du kan fint fikse det uten å kjøpe en pakketur fra et reiseselskap. Du finner mange egnede steder langs hele kysten av Nord-Norge, der lokalbefolkningen drar for å se på fyrverkeriet fra sola. Enkelte turlag har egne nordlyshytter på fjellet som kan brukes gratis, eller for en moderat sum.
I Laukvik i Lofoten kan du også besøke Polarlightcenter, for å lære mer om Aurora borealis. Er du i Tromsø bør du få med deg en rundtur på Vitensenteret, spesielt om du har med deg barn eller ungdom. Vitensenteret byr på flere interessante opplevelser, blant annet om himmelfenomener som nordlys, stjernene og jordas magnetisme. Nordkapp er også en populær destinasjon for nordlysobservasjoner, der du også har andre spennende muligheter.
Slik filmer og fotograferer du nordlys
De fleste som ser nordlys for første gang live, blir trollbundet av det lekende lysets dans på himmelen. Den sterke opplevelsen er noe mange vil ha med seg hjem igjen, i form av flotte bilder eller videofilmer. Her er noen anbefalinger:
Kameraet ditt bør ha best mulig oppløsning, og gjerne gode linser. Du kan få fantastiske bilder av både nordlys og landskap med en vidvinkel-linse.
Husk ekstra batterier, spesielt om du farter langt ut i naturen på jakt etter nordlyset.
Når du tar stillbilder i naturen, kan det hende du vil ha en relativt lang blenderåpning. Har du fjernkontroll til kameraet, unngår du vibrasjoner eller bevegelser som ødelegger bildet eller filmen.
Et solid og stødig kamerastativ er kanskje det smarteste du kan ta med deg. Stativet bør ha et feste for kameraet som er enkelt å justere.
Noen interessante fakta om nordlys
Det var Galileo Galilei som ga nordlyset sitt vitenskapelige navn, Aurora borealis. Han trodde noe feilaktig at nordlyset skyldtes at vanlig sollys ble reflektert av atmosfæren. Den norske fysikeren Kristian Birkeland forsket på nordlyset i årene 1902 – 1903, og mente at nordlyset ble forårsaket av bølger som strømmet gjennom gasser i den øvre atmosfæren (slik neonlys virker). Birkeland var dermed et langt steg nærmere sannheten, sammenlignet med Galilei. De eldste skriftene vi kjenner til, der nordlyset er beskrevet, opprinner fra Kina rundt 2600 år før vår tidsregning (for cirka 4600 år siden).
Nordlyset kan kanskje ikke bare ses, men også høres, om enn sjelden. Det finnes mange som påstår de hørte en knitrende lyd i forbindelse med nordlys som er ekstra kraftig. Dette er ikke påvist rent vitenskapelig med egnede instrumenter, men det regnes likevel som sannsynlig at fenomenet er reelt. Lyden kommer i så fall mest sannsynlig fra elektriske utladninger på bakkenivå, som påvirker hørselsnervene våre.
Myter og overtro om nordlys
I mange kulturer har nordlys blitt sett på som noe ondt og farlig. Lyset har blitt forbundet med varslinger om krig og elendighet, og enkelte urfolk bar våpen for å ekstra beskyttelse når nordlyset var som sterkest. Andre igjen forbandt nordlyset med ånder og sjeler fra både fiender og slektninger. Den greske filosofen Aristoteles kan ha sett nordlys tilbake i år 344 før vår tidsregning. Den kjente tenkeren skal ha sammenlignet nordlyset med flammer. Nordlyset kan også ha vært beskrevet i Bibelen. Esekiel så noe som kan ha vært nordlys, og som han mente var et tegn fra Gud.
I norsk folketro ble lyset ofte forbundet med døde kvinner, og da spesielt til døde jomfruer. Nordlyset har naturlig nok, geografisk sett, en ganske sentral posisjon i samisk mytologi. Lysfenomenet har flere navn på samisk, blant annet et som beskriver nordlys som også kan høres (”Guovssahas”). Det er fortsatt slettes ikke uvanlig at folk vifter med hvite klesplagg, i den tro at dette påvirker nordlysets aktivitet. Det stemmer altså ikke.